For første gang blir studenter som følger fleksible studieløp skilt ut som egen gruppe i den nasjonale undersøkelsen om studenthelse, SHoT. Dette gjør det mulig å se hvordan studenter som studerer deltid, samlingsbasert, på nett eller etter- og videreutdanning opplever studiehverdagen og helsen sin.

Fleksibel videreutdanning gir folk mulighet til å fylle på med kunnskap gjennom hele yrkeslivet – enten de bor i Tromsø, Trondheim eller på et lite sted langt unna campus.

Dette kan være spesielt relevant for voksne studenter som kombinerer jobb, familie og studier, og som ofte har andre behov enn tradisjonelle heltidsstudenter. Fleksibilitet kan bidra til å redusere stress og øke gjennomføringsgraden.

– I undersøkelsen blir studentene spurt om de studerer fulltid eller deltid, i tillegg til hvilken type studie de hovedsakelig er tilknyttet. Dette er nytt i SHoT 2026, sier Myleen Offrell, daglig leder for SHoT.

Det gjør det også mulig å analysere forskjeller i psykisk helse og trivsel mellom studenter som følger ulike studieløp, noe som kan gi nyttig innsikt for universiteter og høyskoler som ønsker å tilpasse tilbudene sine bedre.

I tillegg til fleksible studieløp introduserer SHoT 2026 også nye temaer, som studenters bruk av og holdninger til kunstig intelligens, samt ‘mattering’ – et psykologisk begrep som beskriver opplevelsen av å være betydningsfull for andre.

Ved å inkludere temaer som AI og mattering, tar undersøkelsen høyde for hvordan både teknologi og sosial tilknytning påvirker studentenes opplevelse av studiehverdagen og deres mentale helse. Dette kan også gi grunnlag for nye tiltak og støtteordninger.

Alle norske studenter – heltids- og deltidsstudenter, fleksible studieløp, samt norske studenter i utlandet – ved universiteter, høyskoler og fagskoler vil være i målgruppen for undersøkelsen. Den forrige ordinære SHoT-undersøkelsen, SHoT 2022, hadde nærmere 60 000 respondenter.

Dette gir en stor og representativ datamengde som kan brukes til å identifisere trender og forskjeller mellom ulike studentgrupper over tid. Det kan også bidra til å synliggjøre utfordringer som tidligere har vært oversett, som for eksempel belastningen ved kombinasjonen jobb og studier.

– Undersøkelsen skal gjennomføres nå i februar, og resultatene vil bli publisert i september 2026. Det er også mulig å drive følgeforskning på resultatene, forutsatt at svarprosenten er høy nok, legger Offrell til.

Følgeforskning kan for eksempel undersøke hvordan introduksjonen av fleksible studieløp påvirker studentenes helse og trivsel over flere år, eller hvordan bruk av digitale verktøy integreres i læringsmiljøet.

Les mer om undersøkelsen på SHoTs hjemmeside her.

Oppdatert 05.04.2026