KI-assistenter er i ferd med å bli like vanlige som e-post og Teams. Men hva er de egentlig, og hvordan kan norske virksomheter ta teknologien i bruk på en trygg og nyttig måte?  Vi tok en prat med spesialrådgiver Hilde Lovett i Helsedirektoratet, som er med i en ekspertgruppe som står bak en ny guide som ligger på regjeringens nettsider.

En KI-assistent kan beskrives som et digitalt hjelpemiddel som forstår språk, og som kan skrive, oppsummere, analysere eller svare på spørsmål. Mange kjenner til ChatGPT, men det finnes flere typer – fra åpne løsninger man kan teste gratis, til skreddersydde assistenter som jobber direkte med virksomhetens data.

Ekspertgruppen bak en ny statlig veileder understreker at dette ikke er science fiction, men praktiske verktøy norske virksomheter allerede tar i bruk. Kommuner, banker og industribedrifter rapporterer om både spart tid og bedre kvalitet i arbeidsprosesser.

-Hvorfor bør norske virksomheter bry seg om KI-assistenter nå – er dette bare en hype, eller et nødvendig verktøy?
Vi har ikke tidligere sett en så rask utbredelse og bruk av teknologi som generativ KI og store spåkmodeller. KI-assistenter, som er basert på slike teknologier, er gratis, lett tilgjengelig, lette å bruke og gir tilsynelatende høy nytte. 

KI-assistenter kan generere tekstlige svar på henvendelser fra brukere, og de kan også håndtere bilder, lyd og video.

De ansatte må være kritiske til svarene og alltid sjekke kilder. Man må også lære seg hvordan man samhandler med en KI-assistent, for eksempel hvordan man gir tydelige instruksjoner og stiller så konkrete spørsmål som mulig.

-Hvilke gevinster ser dere at organisasjoner raskt kan hente ut ved å ta i bruk KI-assistenter?
-Står du fast i en skriveprosess kan du be om litt hjelp hvis du oppgir stikkord om hva du ønsker å skrive. Du kan også bruke assistenten til idegenerering, og kanskje kommer den på et poeng eller argument du ikke selv har tenkt på. Eller du kan få hjelp til å språkvask, rette skrivefeil, tilpasse tekster til en bestemt målgruppe eller oversettelser. Men – man må aldri ta de svarene du får for god fisk. De er ofte laget for å være hjelpsomme, men de kan være for hjelpsomme, og for eksempel finne opp informasjon som de tror du vil ha. Så man kan faktisk aldri stole på svarene fra KI-assistentene. 

-Hva er de vanligste fallgruvene dere ser når virksomheter prøver KI for første gang?
– Først og fremst må man være oppmerksom på hvilken informasjon man gir fra seg, og ikke avsløre hemmeligheter, verken om personer eller virksomheter. Slik informasjon kan lekke og være med å trene nye versjoner av språkmodeller. Vi har også sett eksempler på at saksbehandling har vært basert på tekster fra KI-assistenter uten å være kvalitetssikret av et menneske. De ansatte må være kritiske til svarene og alltid sjekke kilder. Man må også lære seg hvordan man samhandler med en KI-assistent, for eksempel hvordan man gir tydelige instruksjoner og stiller så konkrete spørsmål som mulig. De vil øke sannsynligheten for å gi gode svar. Kompetanse i å bruke KI klokt blir veldig viktig fremover. Og mange virksomheter lager egne retningslinjer for å systematisk veilede ansatte i å bruke KI-assistenter trygt og å hjelpe ledelsen og gi dem trygghet i at virksomheten opererer på solid, juridisk grunn.

---

Lansering

Veilederen «KI-assistenter i arbeidslivet – en praktisk guide» ble lansert hos Digital Norway 16. juni, og overlevert til digitaliserings- og forvaltningsminister Karianne Tung. Digital Norway har også laget et kostnadsfritt kurs i forbindelse med veilederen.