The Life of Chuck er en stillferdig, men dypt virkningsfull film som blir sittende lenge etter at rulleteksten er ferdig. Filmen hadde sin Europapremiere på SXSW London i juni, hvor regissør Mike Flanagan (Doctor Sleep, The Haunting of Hill House) møtte publikum sammen med hovedrolleinnehaverne Tom Hiddleston og Chiwetel Ejiofor. Begge snakket engasjert om hvor personlig prosjektet føltes, og hvor sjelden det er å få være med på noe så lavmælt og meningsfylt innenfor en ellers storslått filmbransje.
Filmen er basert på en novelle av Stephen King og fortelles i tre akter – baklengs. Den begynner med slutten: verden går gradvis i oppløsning, mennesker forsvinner, og universet viskes sakte bort. Det er vakkert og urovekkende på samme tid. Deretter får vi et nærmest poetisk øyeblikk hvor Chuck (spilt av Hiddleston) danser impulsivt i gaten på vei til jobb – et lite frihetsøyeblikk i en verden som snart ikke lenger eksisterer. Dansen avsluttes med en voiceover som sier: «Chuck vet ikke hva som venter. Han vet bare at alt dette vil forsvinne.»
Tom Hiddleston viser her en ny, mer sårbar side enn det vi er vant til. Han spiller Chuck med en lavmælt intensitet, full av stille undring og eksistensiell tyngde. Det er et portrett av et liv levd – med gleder, sorger, tvil og kjærlighet – og Hiddleston balanserer det hele med presisjon og varme. Chiwetel Ejiofor, som spiller en sentral birolle i Chucks liv, tilfører filmen både tyngde og dybde, og løfter hver scene han er med i med sin naturlige tilstedeværelse.
Først i akt én – filmens egentlige begynnelse – får vi se Chuck som barn, tenåring og voksen. Her møter vi menneskene som har formet ham: foreldre, besteforeldre, lærere og til og med en ufødt søster. Det kanskje sterkeste øyeblikket kommer når en lærer legger hendene over ørene hans og sier:
«Universet finnes her – mellom mine hender. Ditt univers.»
Det er dette øyeblikket som kaster nytt lys over hele filmen. The Life of Chuck er ikke bare en refleksjon over døden eller verdens ende, men en påminnelse om at vi alle bærer vårt eget univers i oss – skapt av menneskene vi har møtt og relasjonene vi har hatt.
Filmen går for tiden på kino i Norge.
