Boka består av 56 kronikker ordnet etter ulike perspektiver: elever, lærere, foreldre og ledere  snakker for seg selv. Dessuten er det kronikker om de yngste, helse og livsmestring, inkludering,  kompetansebehov og ikke minst selve debatten. 

Det er bredden og kronikkformatet som gjør boka så lesverdig. Men også kunnskapsgrunnlaget  blant andre forsker-forfatterne bidrar med. Til sammen skaper bidragene en mosaikk som viser  hva det ideelle sluttresultatet kan være, men også hvor mange biter som må velges ut og pusles  inn på sin rette plass. 

Kan vi drive en inkluderende skole uten en rik digital verktøykasse på alle  trinn? Svaret er nei.  
_{Rita Lie og Åsne Midtbø Ås, Dysleksi Norge} 

Rett i hjertet går historiene om hvordan god bruk av teknologi har bidratt til inkludering. Alle  elever er ulike, men noen er ulikere enn andre. Det finnes digitale verktøy for de fleste lære- og  funksjonsvariasjoner, men hvis tilgangen på digitale enheter skal være behovsprøvd, blir det  veldig synlig hvem som trenger ekstra hjelp.  

Mange av kronikkene understreker også at det selvsagt trengs mye kompetanse for å gjøre dette  riktig. Felles for alle innspillene er at svaret ikke er enten/eller, svart eller hvitt, men alltid  både/og. Variasjon er en nødvendighet i en skole som skal ha alle med. 

[Kunnskapsminister Nessa Nordtun] pålegger lærerne en slags digital  
bevisbyrde som de ikke møter på andre områder. 
_{Sigmund Brenna, spesialkonsulent} 

At våre politikere hele tiden understreker at det digitale kun må brukes der det gir god læring, der  det er pedagogisk trygt og forsvarlig, bidrar til å mistenkeliggjøre selve teknologibruken.  Kunnskapsminister Tonje Brenna fikk mye kritikk for å si at digitaliseringen har vært litt  «bevisstløs». 

Jeg var der også, i skolen på tidlig 2000-tall. Det er klart det var både hodeløs  teknologibegeistring og kunnskapsløs implementering, men jeg har enda til gode å bli overbevist  om at dette var normalen. Og mye har gått seg til med tiden. 

Men samtidig går utviklingen av teknologien og det digitale samfunnet veldig fort.  Kompetanseutvikling innen både pedagogisk bruk og kritisk vurdering av teknologi er  ressurskrevende. Noen av kronikkforfatterne slår derfor et slag for mer samordning av  anskaffelser samt utarbeidelse og vurdering av krav til teknologi. «Digitalisering krever sterk  statlig styring» skriver Morten Søby. Niam Ni Bhroin etterlyser samarbeid og ressursdeling på  tvers av kommuner. 

Jeg har blitt tatt for juks utallige ganger for å bruke kunstig intelligens  
istedenfor å tenke selv. 
_{Rawan Naima, elev} 

Fra nettbrett med digitale lærebøker og læringsplattform via universell utforming og GDPR og  akuttdigitalisering med Zoom og Teams til generativ kunstig intelligens. Klart det går fort. Og  derfor er særlig lærernes PfDK et tema eller en konklusjon i veldig mange av kronikkene. Lærerutdanningen beskyldes som sagt for ikke å ta ansvar, Den teknologiske utviklingen går  lynraskt og kravene til en profesjonsfaglig digital kompetanse vokser stadig. Det gjør også  kravene til etter- og videreutdanning, eller andre muligheter for lærerne til å oppdatere seg. 

Elevenes digitale kompetanse er også en viktig begrunnelse for hvorfor vi ikke bare kan logge av  hele skolen. Det handler ikke om å sitte med nesa i skjermen, men om å kunne skille sant fra  usant, forstå og skape systemer, velge ut og bruke de rette digitale verktøyene til ulike oppgaver.  Det handler om etikk og om digitalt selvforsvar. Blant annet. 

Nå er det opp til oss alle å logge oss på og bidra til en debatt som sikrer den  gode utdanningen våre barn og unge fortjener.
_{Elisabeth Palmgren og Torgeir Waterhouse, redaktører} 

Redaktørene av boka skriver altså at den offentlige debatten er preget av kunnskapsmangel,  påstander om at kunnskap om digitalisering og digitalt støttet læring ikke finnes, og en skjevhet i  favør av det tradisjonelle og analoge. Denne boka kan være en motgift. 

Digitalisering i skolen dreier seg ikke om dingser, men om deltakelse,  
demokrati, deling, dugnad, debatt, dannelse, dømmekraft og drømmer.
_{Sigmund Brenna, spesialkonsulent}