Vi ble nysgjerrige da vi fikk høre om emnet «Work Experience» i studieprogram for teknisk design ved fagskolen Noroff. Vi har snakket med utdanningsleder Solveig Friberg om hvordan simulert og nettbasert praksis bidrar til arbeidslivsrelevant læringsutbytte for studentene.

Solveig Friberg (Noroff) snakker med Kari Olstad (FuN)

Bakgrunn: Behovet for autentisk praksis i nettbaserte studier

– Våre studieprogrammer undervises 100 % online og asynkront, og fagene er svært tekniske, forteller Solveig. -Utfordringen er å sikre at studentene våre ikke bare tilegner seg tekniske ferdigheter, men også viktige soft skills som kommunikasjon, samarbeid, rolleforståelse og profesjonell dialog.

Hvordan skaper man egentlig dette i en digital, asynkron hverdag? Studenter som har praksis på egen arbeidsplass får naturlig nok ekte arbeidserfaring, men hvordan gi samme opplevelse til de som studerer på nett?

Solveig forteller at hun selv opplevde et «praksissjokk» etter endt utdanning. På fagskolen var prosessen oversiktlig, med faste kriterier og veiledning opp mot et sluttresultat i form av eksamen. I arbeidslivet var kommunikasjonen noen ganger ubehagelig direkte og krav og kriterier ulne og foranderlige. -Jeg tenkte at det må det være mulig å øve soft skills også i tekniske utdanninger.

Konseptet: Simulert arbeidserfaring gjennom rollespill og digitale caser

I emnet «Work Experience» utviklet Noroff-teamet et helt nytt konsept: rollespill og simuleringer basert på reelle prosjekter fra industrien. Resultatet er et læringsdesign som kombinerer bransjenære caser, realistiske simuleringer og pedagogisk veiledning. Studentene mottar oppdrag via simulerte e-poster fra prosjektledere, med vedlegg og krav som følger bransjestandard. Underveis møter de den samme uforutsigbarheten som i arbeidslivet: Krevende oppdragsgivere, juridiske problemstillinger, rollekonflikter og prosjektendringer som krever nye måter å tenke på, som studentene må tilpasse seg til. Alt skjer i et trygt læringsmiljø, der studentene får trene på både faglige og mellommenneskelige ferdigheter, med støtte og veiledning fra lærerne.

Pedagogisk kvalitet: Læringsdesign som fremmer studentaktivitet

– Vi bruker en rekke digitale læringsaktiviteter som støtter læringsutbyttene våre, sier Solveig: – Våre nettleksjoner er utviklet i tråd med Noroffs pedagogiske rammeverk, hvor lesing brytes opp av aktiviteter som refleksjonsoppgaver, korte videoer, eller praktiske øvelser. Dette sikrer at studentene ikke mottar informasjon passivt, men aktivt anvender kunnskapen underveis.

I emnet møter studentene videoer fra nettlærere med demonstrasjon av faglige konsepter, digitale gruppeforum der studentene diskuterer og reflekterer rundt problemstillinger, men også sanntidsforelesninger med bransjepartnere og fagpersoner fra industrien, som gir studentene direkte innblikk i arbeidslivets behov, trender og forventninger.

I tillegg arrangeres workshops via Teams, hvor lærerne presenterer en utfordring, studentene deles inn i digitale grupperom for samarbeid, og lærerne følger opp med tilbakemeldinger og diskusjon i plenum, samt spørsmål-og-svar-strømmer der studentene kan ta opp faglige problemstillinger og få umiddelbar veiledning.

– På denne måten bruker vi teknologi til å skape læring, interaksjon og mestring. Det digitale læringsmiljøet vårt legger til rette for fleksibilitet, samarbeid og refleksjon samtidig som studentene utvikler de tekniske og mellommenneskelige ferdighetene de trenger i arbeidslivet, sier Solveig.

I emneevalueringen ga første kull 4,7 av 5 poeng på spørsmålet «The course prepares me for professional work life», og studenter har fortalt om hvordan øvelsene har forberedt dem på ting de har møtt i arbeidslivet.

Teamet bak: Et distribuert fagmiljø med felles profesjonsforståelse

Fagteamet for Teknisk Design består av Solveig Friberg (utdanningsleder) Katie Ottosen (teamleder), Haakon Norseng og Carlos Henriquez (studieplanansvarlige) samt faglærerne Erlend Topland, og Alberto Sancho Montagut.

De har til sammen bred bakgrunn fra arkitektonisk og mekanisk bransje. Selv om studieprogrammet har to retninger, arkitektonisk og mekanisk, jobber teamet tett sammen som en helhet. De legger vekt på at studentene også skal samarbeide på tvers av retningene. Dette gjenspeiler realitetene i arbeidslivet, der arkitektoniske og mekaniske fag sjelden står alene.

Teamet jobber 100 % digitalt og er fordelt på ulike steder i både inn- og utland. Dette gjør at de selv må håndtere mange av de samme samarbeidsutfordringene som studentene møter i et digitalt løp.

Felles studieerfaring som suksessfaktor

Solveig forteller at hele teamet, i likhet med mange andre undervisere på Noroff har studert «Praktisk pedagogikk for fagskolen» ved OsloMet, og at den felles kunnskapen har styrket profesjonsfellesskapet. -Vi diskuterer utfordringer, deler erfaringer, og støtter hverandre i å prøve ut nye metoder, alt med mål om å skape bedre læring for studentene, sier hun.

Tett samarbeid med arbeidslivet

Samarbeidet med arbeidslivet er en like viktig del av helheten, og fagteamet har tett dialog med industrien gjennom årlige fagråd, der bransjepartnere gir konkrete tilbakemeldinger på studieplaner og innhold. Disse tilbakemeldingene brukes aktivt til å justere og forbedre emner, slik at de alltid speiler behovene i arbeidsmarkedet. Flere av bransjepartnerne bidrar også direkte i undervisningen, blant annet gjennom utvikling av digitalt faginnhold og streamede gjesteforelesninger.

– Dette emnet er et resultat av vårt ønske om å tenke helt nytt rundt praksisnær læring i et 100 % digitalt og asynkront studieløp, konkluderer Solveig. -Her har vi utviklet en ny måte å gjenspeile arbeidserfaring, der digitale simuleringer og rollespill simulerer en tradisjonell praksis for studentene som ikke har mulighet til å delta i utplassering. Denne måten å tenke praksis på mener jeg er nyskapende både pedagogisk og teknologisk, og viser hvordan man kan tilby autentiske arbeidslivserfaringer også i et nettbasert utdanningsløp.

Teamet er veldig fornøyd med hvor vellykket emnet har vært, men fortsetter å forbedre studentopplevelsen basert på tilbakemeldinger og teknologiske muligheter. Solveig avslutter: – Emnet er bra nok, men når vi nå ser at det fungerer er det verdt å legge litt innsats i å få det enda bedre. Det er jo dette vi prøver å lære studentene også.

Publisert: 15.01.2026